Artikkelside

Nynorskordboka

møne

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit møne	mønet	møne	møna

Opphav

norrønt mǿnir; samanheng med man

Tyding og bruk

kant der to skrå takflater støyter saman;
takrygg, raust (1
Døme
- fuglen sat oppe på mønet
cirkumfleks (1)